Hunders ekskrementer og lignende

I dag våknet jeg klokken utrolige 09.20. I den sammenheng skulle jeg også ha historie 09.40, altså om tjue minutter. Jeg var heldig og fikk låne bilen av mamma, og ankom skolens område med god tidsmargin.

MEN!

Det var selvsagt helt fullt på parkeringsplassen, og langs skolegjerdet var det også fullt. Jeg måtte innse nederlaget og parkere i en grøft i veikanten. Dæng. Der røk tiden, og jeg var for sen. Men hey, det stopper ikke der. Langt derifra. I det jeg trer ut av bilen merker jeg at det er overraskende bløtt underlag, selv for å være i en grøft. O' yes - du gjettet det. Jeg stod, iført mine standard hvite sko, i en ganske fersk og ekkel hundeglont. Med andre ord, en ganske py start på dagen.

Det pleier som regel å stemme, dette med at en dårlig morgen gjør hele dagen ganske dårlig. Jeg har ikke vært en sur og ekkel skrukk i hele dag, tvert imot. Humøret har vært tilstede så til de grader, men jeg kan trygt si at ikke alt har gått min vei i dag.

Men så har jo alle slike dager. Jeg er da hoonen ikke alene her i verden. Tenk på alle barna i Afrika med AIDS som er sulten og foreldreløs. BOIKOTT ISRAEL, DE LAGER IKKE MAT TIL AFRIKA. De har det ille, de.

Men faen da.

Stadier i livet og sånn

Yes, i dag kom russeklærne mine. Buksen var for stor og må sendes i retur, mens lusekoften var størrelsesmessig ok. Hatten var i grunn for liten også, ettersom jeg på diabolsk vis har undervurdert størrelsen på mitt eget hode. BOIKOTT ISRAEL DE SPRER SYKDOMMER SOM DREPER GJENNOM FLATLUS I SKJEGGET. Men verst av alt var Cooler Bag'en, som jeg vil kalle så mye som oppskrytt, ufenomenal og ganske teit.

Uansett.

Jeg har kommet til den konklusjon at jeg skal være et brutalt og jævlig menneske som gammel. Slå ungdomm med stokken? Null problem. Slå små unger med stokken? Med ekstatisk glede! Unger er som regel kun artige når de sover, faller og slår seg eller blir drept på film. I tillegg er de jævlig dårlige skuespillere. Refererer her til en episode av House, som i mine øyne ble partert og most av en liten gutts skuespillerprestasjoner. Her skal ungen liksom ha et helvetes pustebesvær, og han løser det hele med å nærmest smile mens han river i et forsøk på å desperat simulere at han slikker i seg siste flekk med iskrem fra kjeksen. Jeg får liksom lyst til å gripe tak i denne gutten og klemme til, slik at bevegelsene tungen lager ikke er skuespill, men rene og skjære spasmer fordi innvollene hans er på vei opp i halsen hans.

Men ok, jeg ville jo aldri ha gjort det i virkeligheten da.

Bokstaven S

Jo, den har faktisk vært overraskende sentral i det siste. Bare se her.


Følgende låter har vært aller mest spilt på min iPod den siste tiden;

* "2+2=5" - Radiohead (på 1337-/leet-speak brukes tallet 5 som bokstaven S)

* "Sit Down. Stand Up" - Radiohead

* "Suck My Kiss" - RHCP

* "Shiver" - Simon Says No! (Aah! Takk, Nina!)

* "Stand Up" - The Prodigy

* "Spitfire" - The Prodigy

* "The Showdown" - Pendulum

Tja, jeg vet ikke hva dere tenker. Men for meg sier det litt. S eier.


På lørdag (som dere sikkert vet heter Saturday på engelsk) var jeg i et besøk utenom det vanlige. Eller kanskje vi skal kalle det en samling, eller en sosial sammenkomst.
Min kjære oldemor fylte 85, og dette skulle feires med brask og bram.
Så - vi ankom besøket hvor alt foregikk i jysla grei stillhet, akkurat slik jeg ønsket. Her var det ikke snakk om introduksjoner med den eldre garde som ville kommentere mine fuktige/klamme hender (ja, stresser litt med det der i blant. Forbanna tull.) og gi meg unike kjerringråd som å stappe potetmel i bukselommen og gni hendene i det nå og da.

Men så skjedde det.

Foruten et intenst kvarters intimkonsert med en liten pode på trekkspill som ble avløst med følelsesløs og slesk applaus mellom hvert spor, ville stolte oldemor at hennes barn, barnebarn og oldebarn skulle på en aldri så liten parade rundt om i lokalet, akkompagnert av "Napoleon Med Sin Hær", på - ja, du gjettet riktig - trekkspill.

Dette er kanskje det mest nazistiske jeg har opplevd i hele mitt liv. Jeg kan se for meg hvordan hele opplegget formelig førte til Hitler, Goebbel og Mengeles gjenoppstandelse. Lenin og Stalin hadde snudd seg i graven. Jeg følte meg som prototypen av den nye JEW-X-TERMINATR på utstilling, bivånet av stolte nazister av den eldre garde som endelig har iverksatt gjenopprettelsen av ny Nasjonal Samling og som i kor roper "UTRYDD SIONISTENE! UTRYDD SIONISTENE!"


Yes - jeg vet du skulle ha betalt masse penger for å få dette på kamera, og tro det eller ei - noen er faktisk i besittelse av det hele på tape. Resten får bli deres quest. På slutten bidrar jeg med nok en utgave av Sex Moves, siden S står så sentralt.

Supersoak
Jerk off extremely hard into someones face so your thing
goes up and down real fast and when you nut it will spray all over them.

Invaders Must Die

Jeg har hatt en greie for The Prodigy helt siden jeg var ett-sifret år gammel og satt i bilen med pappa, hvor han pjåtet i den nyeste kassetten og cranket opp volumet.
I natt lastet jeg ned det nye albumet deres, og JA. Det er knalltøft.

Det er ikke mye elektronisk musikk jeg kan høre på (nå er det jo selvsagt en grunn til at det heter el-gitar, men hallao - dere skjønner hvorfor folk slår barn), men Pendulum, M83 og The Prodigy vil for alltid ha min store respekt og hengivenhet.

Og det var egentlig det jeg ville formidle. Jeg er faktisk altfor sliten til å skrive noe mer. Men en dag kommer noe høyst uventet.

Oppdagelsen II

Bare en liten uforglemmelig ting som jeg faktisk presterte å glemme i noen sekunder.

Jeg så et menneske uten nese i går, helt sant. Jeg tror kanskje det var en jente, men i dette tilfellet kan jeg faktisk ikke være helt sikker. Det var til en viss grad forstyrrende. Det så strengt talt ikke menneskelig ut.
Det er da kanskje ikke så rart at jeg har valgt å kalle "det" for Zoidboohrg.

Oppdagelsen

Bloggen min er ikke slik den pleide å være.
Jeg slang jo rundt meg med musikktips og sex moves og alt mulig, men i det siste har den blitt for personlig. Dette er ikke bra, så jeg skal heretter prøve å opprettholde den fine balansen mellom usaklighet og kontrovers, og musikktips og sex moves/andre festligheter.

I det siste har følgende innslag av musikk røsket hardt i mine trommehinner, massert hjertemusklene og sprutet ut mye endorfin gjennom årene;

Emarosa
- The Past Should Stay Dead
- Heads Or Tails? Real Or Not.

And You Will Know Us By The Trail of Dead
- World Apart (Hele albumet)

22-20's
- Such A Fool (O' yes - Rocknrolla)

Og sist, men mest og størst;

Sigur Rós


Så - om dere har manglende eller absolutt null erfaring med disse, da bør dere absolutt sjekke det ut.
Ellers blir jeg nødt til å gjøre noe ubehagelig.

Over til noe personlig.

Nei, vent.


Abe Lincoln
You jerk off and smear it on someones face,
then shave your pubes to form a beard.

Litt hopping i dammer osv

Jeg har for første gang i historien hatt mitt første svake tilfelle av insomnia. Hele 44 i strekk timer var jeg våken. Det var en ganske ny, dog frustrerende påkjenning. Jeg sovnet heldigvis endelig rundt tre-tiden, natt til i dag. Det var bedre saker.

Og jeg hadde mer å skrive, men jeg har glemt det.

SATAN!

Slenger med en ny sex move for å gjøre det verdt bryet. Og sånn at dere får det litt gøy.

"Houdini"
When you hit it from the back, spit on her back so she thinks you nutted. Then, when she turns around to look, nut directly into her face.

Realist

Togstasjonen stod i fokus
Men plutselig kom toget
Kråkene flyr i ring
Men den har en ende

Else, du må forstå
Forstå, Else - du må ha
Forståelse

Det fjerne kors i det fjerne blir fjernere
Hvor er fjernkontrollen?
Kirken brenner, men du har jo
Dratt ut stikkontakten

Kråkene flyr i ring
Men den har en ende

En pandemi, kalt teknologi
Har skapt avhengighet
Når energien tar slutt
Finnes ingen tyggis

Uaktuelt
Å utsette
Det uunngåelige

Formidabelt

Jeg er fantastisk glad for tiden.
Jeg elsker dere. Jeg elsker dere alle!


FOR FAEN!