Yes, jeg er ganske besatt av Tool for tiden. Ikke rart, ettersom de soleklart er et av mine favorittband. Heller ikke rart, ettersom de lager helt fantastisk fete låter. Det er ikke umulig at Guitar Hero 4 har en finger med i spillet når det kommer til hvorfor jeg hører så mye på dem nå. Jeg er ganske flink til å høre masse på de låtene jeg liker godt fra før, og er ikke alltid like tålmodig med låter jeg ikke har hørt/ikke har hørt så mye før. Dette gjelder for Parabola, en låt jeg alltid har kunnet litt i hodet. Men GH fikk meg til å legge merke til detaljene i låten, som for eksempel den fantastiske oppbyggingen til andre refreng og det DØNN EPISKE riffet som avslutter låten. Tror du dette er en anbefaling? Du SKAL høre den låten.
Når det gjelder Tool er mitt favorittalbum av dem sannsynligvis Lateralus, selv om de fleste hardkjernede Tool-fans sannsynligvis mener Ænima (som absolutt er et genialt album også).
Uansett! Dagen i dag var relativt bra sammenlignet med de siste dagene jeg har vært igjennom. Jeg er fremdeles ganske sur og mulkete over at hele den opprinnelige sommerferien min er ødelagt, men gode venner og en liten innkjøpsrunde har fått meg på bedre tanker.
På vei hjem med mine gode venner kom vi inn på et tema: Twitter.
Jeg har lenge sagt at jeg ALDRI skal få meg Twitter. MEN - det sa jeg jo om Facebook og blogg også! Og jaha! Ser dere dobbeltmoralen? Jeez.
Poenget mitt er, uansett, at Twitter ikke har steget helt til skyene i Norge ennå. Selvfølgelig, TV2 har allerede tatt helt av og promoterer villt for sine Twitter-stasjoner, men i min vennekrets er det foreløpig et ekstremt fåtall av Twitter-kvitrere. Derfor har jeg bestemt meg for å komme dem i forkjøpet, så jeg ikke ligger så ekstremt langt etter! Så kan JEG endelig være den som sier JO KOMAN, DU MÅ FÅ DEG TVITTAR DET E DRIIITFÆTT, bare litt mindre engasjert enn slik jeg skrev det.
Så, yes.
Vi twitres.
PUNCHLINE STATUS: SUCCESS
fredag 10. juli 2009
torsdag 9. juli 2009
mandag 6. juli 2009
My own summer.
SHOVE IT!
Dere som kjenner meg, eller dere som følger bloggen min nok til å vite om mine storslåtte planer for sommeren, vet at jeg hadde gledet meg svært mye til følgende:
(Jeopardy style!)
- AC/DC på Valle Hovin 15. juni.
- *PLING* - Kritikerrost konsert Thomas gikk glipp av på grunn av eksamen.
- Coldplay på Koengen 19. august.
- *PLING* - Storslått, episk konsert Thomas ikke får oppleve på grunn av militærinnkallelse.
- En av Michael Jacksons siste konserter før han legger opp for godt.
- *PLING* - Kanskje TIDENES konsert Thomas gikk glipp av fordi han var så altfor flink til å forutse Michael Jacksons død.
- Tilbringe 5 dager i London som plaster på såret.
- *PLING* - Siste store begivenhet Thomas sannsynligvis ikke får oppleve fordi kompisen med all sannsynlighet avlyser turen på grunn av økonomiske vanskeligheter i sammenheng med tre fremtidige år med studier i Paris.
Og den som deltok i den fiktive episoden av Jeopardy tok med seg prinsessen og halve kongeriket. For ja - det er faktum. I sterkeste grad. Det er så sant at det får Erna Solberg til å veie 64 kilo. MED sitt daglige festantrekk på.
GAH. Jeg har fått nok. Nå har jeg ikke så sykt mye å se frem til lenger. Eneste mulighet er at jeg får noen til å overta HJ sin billett om han tar den endelige beslutningen om å ikke bli med, og siden det er på såpass kort varsel blir det et vanskelig prosjekt å sette til livs. Og så var det liksom litt av planen at jeg og min beste venn endelig skulle ta en ferie sammen, noe som aldri før har skjedd. Fitte og åtti år gammel pikk.
I think God is moving it's tounge. There's no crowd in the streets, and no sun. In my own summer.
Plutselig gir sangen en ganske grei forklaring på hvordan sommeren min ble. Fra solfylt lykkerus og ekstase over alle begivenhetene jeg skulle ta del i, skjedde det komplikasjoner på komplikasjoner som endte i at solen ble sleiket bort og at all feststemning forsvant. Tidenes sommer? Shove it. Shove it, shove it, shove it.
Deftones - My Own Summer (Shove It)
Dere som kjenner meg, eller dere som følger bloggen min nok til å vite om mine storslåtte planer for sommeren, vet at jeg hadde gledet meg svært mye til følgende:
(Jeopardy style!)
- AC/DC på Valle Hovin 15. juni.
- *PLING* - Kritikerrost konsert Thomas gikk glipp av på grunn av eksamen.
- Coldplay på Koengen 19. august.
- *PLING* - Storslått, episk konsert Thomas ikke får oppleve på grunn av militærinnkallelse.
- En av Michael Jacksons siste konserter før han legger opp for godt.
- *PLING* - Kanskje TIDENES konsert Thomas gikk glipp av fordi han var så altfor flink til å forutse Michael Jacksons død.
- Tilbringe 5 dager i London som plaster på såret.
- *PLING* - Siste store begivenhet Thomas sannsynligvis ikke får oppleve fordi kompisen med all sannsynlighet avlyser turen på grunn av økonomiske vanskeligheter i sammenheng med tre fremtidige år med studier i Paris.
Og den som deltok i den fiktive episoden av Jeopardy tok med seg prinsessen og halve kongeriket. For ja - det er faktum. I sterkeste grad. Det er så sant at det får Erna Solberg til å veie 64 kilo. MED sitt daglige festantrekk på.
GAH. Jeg har fått nok. Nå har jeg ikke så sykt mye å se frem til lenger. Eneste mulighet er at jeg får noen til å overta HJ sin billett om han tar den endelige beslutningen om å ikke bli med, og siden det er på såpass kort varsel blir det et vanskelig prosjekt å sette til livs. Og så var det liksom litt av planen at jeg og min beste venn endelig skulle ta en ferie sammen, noe som aldri før har skjedd. Fitte og åtti år gammel pikk.
I think God is moving it's tounge. There's no crowd in the streets, and no sun. In my own summer.
Plutselig gir sangen en ganske grei forklaring på hvordan sommeren min ble. Fra solfylt lykkerus og ekstase over alle begivenhetene jeg skulle ta del i, skjedde det komplikasjoner på komplikasjoner som endte i at solen ble sleiket bort og at all feststemning forsvant. Tidenes sommer? Shove it. Shove it, shove it, shove it.
Deftones - My Own Summer (Shove It)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
