Jeg har tenkt tanken lenge. Jeg har snakket om det en god stund også. Med meg selv. Men ikke bare med meg selv. Jeg har søkt råd hos andre. Det er i grunn den dummeste tingen man kan gjøre når det er snakk om noe så heftig. La meg komme til saken.
Jeg har lyst på tatovering.
Om det er vanskelig? Ja. Siden den dagen jeg ble frelst av mitt evige favorittband Deftones har jeg tenkt at jeg skal ha dem stemplet på kroppen. Men har ringen virkelig ingen ende? Er Deftones mitt evige favorittband? Å ta den store tatoveringsavgjørelsen er definitivt ikke like enkelt som å slå uskyldige barn med paraply, slik jeg trodde. Det må ligge sjel bak greiene. En historie å fortelle eller en revolusjonerende idé.
Tribal-tatoveringer er det mest harry jeg vet (ærede venner som allerede har lagt det egget - no offense), og long-sleeve vil bare være en smertefull påkjenning av episke proporsjoner (ja, jeg er og blir en pingle) og vil ikke minst se dønn kjipt ut når jeg en dag mister hudfestet.
Men så var det dette med at den på død og liv må bety noe. Må den det? Da kommer jeg aldri til å finne en tatovering. Og samtidig som denne tatoveringen skal bety noe, så vil jeg jo at den skal se fet ut. Funker det ikke da om jeg dropper den store historien bak det? Jo - men hvordan ser det ut på langtidsvarselet? Ikke så bra.
Jeg tror man må lete forbanna lenge, kanskje noen liv, før man finner noe statisk visuelt man aldri går lei av. Jeg har dog noen få greier her. Og selv om det nå kommer til å høres ut som om jeg har mistet fotfestet rundt det hele, så må jeg bare innrømme det:
Jeg begynner å drite i det.
Og det er ikke bra. Jeg har mer tenking å gjøre. Og selv om det er den reneste erkjennelse om at jeg ikke klarer dette uten påvirkning fra andre - KOM MED FORSLAG!
Heddi.
torsdag 26. november 2009
mandag 23. november 2009
Jeg spruter videre
Jeg var en gang en ung og lovende blogger. Så ble jeg bare altfor forbanna saklig.
Dette skremmer meg, for det er faen ikke bra. Derfor er det på tide å rydde opp i greiene og fucke opp mitt nåværende saklige liv.
Forsvaret har gjort sitt med meg, det er helt tydelig. Jeg har blitt en kyborg programmert med rutiner. Men noe har gått galt under programmeringen, og jeg har forstått hva som skjer. Jeg gjør opprør. (Jeg tør dessverre ikke gå så langt som å løpe inn i sesjonslokalene og rope JIHAD ALLAH ACHBAR MOHAMMAD ALAKAZAM mens jeg skyter hemningsløst i taket med et fulladet automatvåpen, men jeg skal ihvertfall ikke spare på kruttet HER, om du skjønner.)
Tingen er bare at jeg egentlig har det forbanna greit i min tjeneste. For meg som ikke var det minste keen på å løpe rundt i skog og mark med full utrustning og fryse brystvortene av meg, er jobben som sesjonsassistent ideell. Jeg sitter på kontor og krysser av hvem som har kommet og passer på at ingen jukser under prøvene.
Men en ting må jeg få være dønn tydelig om her, folkens: JEG TJENESTEGJØR I BERGEN, JEG BOR HJEMME, OG OM DU SER MEG PÅ BUTIKKEN EN LØRDAG HAR JEG IKKE PERM "NÅ IGJEN", JEG BARE ER PÅ BUTIKKEN FORDI JEG FIKK LYST PÅ SNOP, TRENGTE ØL ELLER SNUS FORDI JEG FANT DET UT MENS JEG SATT HJEMME.
Men la oss ikke mase for mye om det. Det finnes viktigere ting her i verden. Eldreomsorgen i landet, for eksempel. Og den nye regjeringen. Jeg har reagert kraftig på dette og vil ytre mine meninger.
Neida.
Jeg har, etter måneders intens mobbing av all mediepropagandaen, ironisk nok fått svineinfluensa. Det er vel som de sier, de gamle krokene - den som ler sist ler best. Hvor mye mening det gav driter jeg i. Om du først skal tørre å klage på mine utsagn kan du egentlig bare brenne slapt og lenge i en random kjeller i Bolivia, mens du skumleser i menyen til Restaurant Kuk fra Estland. (Det fantastiske er at jeg er hundre prosent politisk korrekt i mine stedsbeskrivelser.)
Men hei - fra spøk til spenning. Brann presterte faktisk å havne over 7. plass på tabellen, og det betyr at jeg skylder verden noe. Det eneste jeg sliter med er - HVA skal jeg gjøre? Det er fremdeles ikke bestemt hva jeg skal gjøre, og jeg trenger virkelig deres hjelp. Så koman - kom med forslag, dere slappe gnukuker!
Ellers kan jeg meddele at jeg har satt igang et nytt prosjekt. Her trenger jeg også forslag. Jeg skal gjennomføre alle klassiske filmklisjeer. Et eksempel her er å storme inn i en taxi og rope "FØLG DEN BILEN!"
Så enkelt var det, jeg regner med dere skjønner tegningen. Beste tips premieres med en spennende overraskelse. (Jeg lover at den ikke kommer fra kroppen min.)
For øyeblikket har jeg ikke mer å komme med, så vidt jeg kan komme på. Eller jo, for å opprettholde bloggens formål er det selvsagt på sin plass å komme med musikktips. I toppsjiktet mitt for tiden hviler episke Godspeed You! Black Emperor, Nine Inch Nails og Every Time I Die. Sistnevnte spiller på 2010-utgaven av Hovefestivalen, så dere som allerede har moket på og kjøpt festivalpass burde sette av tid til dem. Hvis ikke vil jeg vurdere dere som sterkt tilbakestående. Seriøst. Dø.
Until next time.
Yo.
Dette skremmer meg, for det er faen ikke bra. Derfor er det på tide å rydde opp i greiene og fucke opp mitt nåværende saklige liv.
Forsvaret har gjort sitt med meg, det er helt tydelig. Jeg har blitt en kyborg programmert med rutiner. Men noe har gått galt under programmeringen, og jeg har forstått hva som skjer. Jeg gjør opprør. (Jeg tør dessverre ikke gå så langt som å løpe inn i sesjonslokalene og rope JIHAD ALLAH ACHBAR MOHAMMAD ALAKAZAM mens jeg skyter hemningsløst i taket med et fulladet automatvåpen, men jeg skal ihvertfall ikke spare på kruttet HER, om du skjønner.)
Tingen er bare at jeg egentlig har det forbanna greit i min tjeneste. For meg som ikke var det minste keen på å løpe rundt i skog og mark med full utrustning og fryse brystvortene av meg, er jobben som sesjonsassistent ideell. Jeg sitter på kontor og krysser av hvem som har kommet og passer på at ingen jukser under prøvene.
Men en ting må jeg få være dønn tydelig om her, folkens: JEG TJENESTEGJØR I BERGEN, JEG BOR HJEMME, OG OM DU SER MEG PÅ BUTIKKEN EN LØRDAG HAR JEG IKKE PERM "NÅ IGJEN", JEG BARE ER PÅ BUTIKKEN FORDI JEG FIKK LYST PÅ SNOP, TRENGTE ØL ELLER SNUS FORDI JEG FANT DET UT MENS JEG SATT HJEMME.
Men la oss ikke mase for mye om det. Det finnes viktigere ting her i verden. Eldreomsorgen i landet, for eksempel. Og den nye regjeringen. Jeg har reagert kraftig på dette og vil ytre mine meninger.
Neida.
Jeg har, etter måneders intens mobbing av all mediepropagandaen, ironisk nok fått svineinfluensa. Det er vel som de sier, de gamle krokene - den som ler sist ler best. Hvor mye mening det gav driter jeg i. Om du først skal tørre å klage på mine utsagn kan du egentlig bare brenne slapt og lenge i en random kjeller i Bolivia, mens du skumleser i menyen til Restaurant Kuk fra Estland. (Det fantastiske er at jeg er hundre prosent politisk korrekt i mine stedsbeskrivelser.)
Men hei - fra spøk til spenning. Brann presterte faktisk å havne over 7. plass på tabellen, og det betyr at jeg skylder verden noe. Det eneste jeg sliter med er - HVA skal jeg gjøre? Det er fremdeles ikke bestemt hva jeg skal gjøre, og jeg trenger virkelig deres hjelp. Så koman - kom med forslag, dere slappe gnukuker!
Ellers kan jeg meddele at jeg har satt igang et nytt prosjekt. Her trenger jeg også forslag. Jeg skal gjennomføre alle klassiske filmklisjeer. Et eksempel her er å storme inn i en taxi og rope "FØLG DEN BILEN!"
Så enkelt var det, jeg regner med dere skjønner tegningen. Beste tips premieres med en spennende overraskelse. (Jeg lover at den ikke kommer fra kroppen min.)
For øyeblikket har jeg ikke mer å komme med, så vidt jeg kan komme på. Eller jo, for å opprettholde bloggens formål er det selvsagt på sin plass å komme med musikktips. I toppsjiktet mitt for tiden hviler episke Godspeed You! Black Emperor, Nine Inch Nails og Every Time I Die. Sistnevnte spiller på 2010-utgaven av Hovefestivalen, så dere som allerede har moket på og kjøpt festivalpass burde sette av tid til dem. Hvis ikke vil jeg vurdere dere som sterkt tilbakestående. Seriøst. Dø.
Until next time.
Yo.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
