lørdag 29. november 2008

Bring Me The Weekend (haha dødsartig ja)

Endelig var to dager med jobbhelvete over. Det er som regel kjekt på jobb, men når man desperat prøver å holde lungene der de skal være under hosteanfallene og man har rennende nese er det ikke like lett å være i godt humør.

Men nok om det - jeg har blitt i bedre form. Halsen gjør ikke like vondt, hosten er ikke like intens, og jeg har blitt gjenforent med min store helt - Otrivin - som gjør det enklere å puste gjennom nesen uten å føle at man står i fare for å drukne.

For øyeblikket drikker jeg en varm kopp kaffe blandet med Amarula, som en oppvarmer til min foreløpig greit planlagte kveld (fram til en eventuell strek i regningen skulle oppstå - noe jeg ikke tviler for mye på). Tingen er nemlig at jeg trenger 90 kroner for at kvelden skal være på rett spor. Jeg har blitt invitert opp til en særdeles grei kar ved navn Jahn, som skal ha vorspiel før vi tar turen til Bergensfinalen i Emergenza-festivalen.
Jeg vet ikke. Når jeg tenker meg om opplever jeg et umiddelbart skifte i personlighet og mening og har egentlig ikke så veldig, veldig lyst. Kanskje jeg bare tar en rolig kveld hjemme, finner noen å daffe med. La oss se hva som skjer.

Forresten har jeg kommet til den konklusjon at "Suicide Season" av Bring Me The Horizon er årets album, om ikke mitt favorittalbum ever. Det virker helt feil, men det er på samme tid så rett. Vanskelig å forklare. Kanskje jeg finner en godkjent grunn til å kalle det nettopp det jeg kaller det.

Du vet - det er lov å gi litt faen av og til.

onsdag 26. november 2008

Millions of peaches, peaches for me. Millions of peaches, peaches for free.

JA!
Jeg har blitt veldig forkjølet. Det kjennes ut som om en stilk med bevegelige armer med masse torner på slynger seg rundt på raveparty inni halsen min, og jeg føler at jeg kommer til å spy opp en halvfordøyd bit med slim, ekkel stilk og blod i løpet av natten.
MEN!
Nyhetene har kommet om at selveste Presidents of The United States of America kommer til regnet og spiller på Garage 29. mars. Jeg MÅ dra. Nå kommer stortsatsningen på at det er 18-årsgrense. Hadde jo bare vært sjarmerende om de fant ut at det skulle være 20-årsgrense eller noe.

Høye håp, ikke noe angry dragon*, baby!

*Angry dragon:
Ejaculating in someone's mouth and then hitting them in the back of the head, forcing the cum out of their nose so that they look like an angry dragon breathing fire.

:)

Dagens ekle

Jeg fant noe horribelt motbydelig (dog nyttig, om det en dag skulle skje meg) informasjon på et forum i dag. Det lyder ganske enkelt slik:

Bloody cum fart

Tourtously peneterating the anus of a female, flaggence then occours, since semen was deposited in the anal cavity and the interior lining of the anus was damaged, blood the spews from the anus along with gas and semen.


Smokin'

Bring Me The Horizon

O' yes!
De er tilbake i mine ører, og de røsker mer enn aldri før.
Aggressivitet og brutalitet er min mentalitet for tiden, ser det ut til. Joda, jeg kan fint leve med det.

Album/EP'er som anbefales på det sterkeste nå:

- Bring Me The Horizon - "Suicide Season"

- Norma Jean - "The Anti-Mother"

- Poison The Well - "I / III"

mandag 24. november 2008

YES

Jeg har fått TO følgere, og det var jo bare utrolig koselig!
Kanskje det blir flere og flere med tiden, hvem vet?

Jeg hadde en prøve på skolen i dag. Historie. Det gikk vel ikke så altfor bra, når jeg tenker meg om. Linn hadde rett - det kom til å gå til helvete. Men morgendagens prøve i religion skal jeg prøve å få litt bedre utslag på.
Er bare det at jeg er opptatt med så mye for tiden. For eksempel rundet jeg nettopp The Legend Of Zelda: Twilight Princess, og ja - det er like storslått og dramatisk hver gang.

En ting å glede seg intenst over er at min beste kamerat, Hans Jacob - som dog kan være en hyse, slimål, forbanna kjønnsvorte og hoggorm til tider - har fått lappen! Det vil si at det er hans tur til å hente MEG på fest. Yes!

En annen ting å glede seg over er at jeg herved har skrevet ferdig tekstene til samtlige sanger som skal spilles inn i studio med Brugada. Det ser ut til å være en rød tråd gjennom de fleste av låtene, med unntak av to. Så ja, det blir mer enn to låter som skal inn på EP'en. Så mye bør jeg nesten kunne røpe.

Til slutt får jeg nevne at jeg for øyeblikket er veldig inne i en hardcore-periode, og hører mye på Poison The Well og Norma Jean. Er dere interessert eller åpen for denne sjangeren bør det absolutt sjekkes ut.

O' yes.

søndag 23. november 2008

''Ikke føl deg trygg, jeg finner deg.''

Title says it all. Jeg smaker hoppetau på sjekker'n.

Gårsdagens julebord var en braksuksess fram til jeg bestemte meg for å gå bort til den mystiske, vakre kvinnen med det mørke håret og lilla kjolen. Etter å ha kastet i meg en drink, gått en runde og roet meg ned, fått slipset ned fra hodet og rundt kragen igjen, var jeg klar. Jeg vandret rolig bort til henne, og slik gikk samtalen;

- Heisann, du! Jeg kommer fra --------------. Den nye avdelingen, vet du.
- Aha.
- Ja, hvor jobber du hen?
- Kleppestø.
- Jasså, Kleppestø altså! Men ja, jeg heter Thomas, og hva heter så du?
- ******
- Nei, men hallo ******! Jeg må bare få sagt en ting, og det er at du er helt nydelig. Så hadde jeg egentlig tenkt å spørre deg om en dans, men musikken passet ikke helt, syntes jeg. Når skal du gå i kveld, vet du om nach på hotellet?
- Nei, jeg skal gå halv to.
- Damn, da har jeg bare tjue minutter på meg. Sååå.. Ikke føl deg trygg, jeg finner deg.

Og så gikk tjue minutter, og hun forsvant.
Og jeg håper jeg aldri ser henne igjen/jeg håper HUN aldri ser MEG igjen.

HILDRING HERRE G JEZUZ!

lørdag 22. november 2008

A Tribute to Twilight Retrograde

Dagen var torsdag, den 20. november. Hulen var et kaldt og grått sted før et opplysende, nyskapende band tok scenen med stil - TRG, også kjent som Twilight Retrograde.

Photobucket

Visst faen var de twilight. De var både soloppgang og solnedgang.
På en slik kveld var det naturlig med et artig innslag av øl, som gjorde stemningen betydelig fetere, som der igjen resulterte i at det var lettere å finne frem Bjarte og Gbatokai inni meg.

Og jaggu spilte de ikke Twisted Seed's gamle klassiker - Bottle Of Pleasure.
Og jaggu fikk jeg ikke den æren av å kose på scenen og synge med på refrenget.

Og jaggu rundet de ikke av kvelden med låten Circus Of Love, hvor jeg har laget følgende opplysninger om kjenningsriffet:

--

Vi har alle blitt kjent med ordet "epic", som oversatt til godt norsk blir "episk".
Etter aktiv bruk av ordet, samt undersøkelser om hvorvidt dette er det sterkeste adjektivet som finnes har det kommet fram at - ja, det er det.

Triton. Sønnen til den gamle, greske sjøulken/havguden, alt ettersom, Poseidon.
Navnet er catchy som steike, og er etter mine fastbundete meninger et ord som knepent danker ut "episk" i adjektiv-form.

Riffet.
Som dere alle vil/MÅ høre - igjen og igjen.
Et unikt riff. Et ør-/orgasmisk riff. Som fot i fitte!*
Jeg står fast ved dette og presenterer meg selv på mitt aller ærligste, når jeg i denne sammenheng sier; "FUCK Deftones, Tool og Rage Against The Machine. Det riffet overgår dem."

Følgende liste ser ergo slik ut;
- Episk
- Triton
- Riffet

--

Det er helt sant. Det er helt Twilight Retrograde.

* Siterer Fredrik W. Mekki

onsdag 19. november 2008

Purple Sabbath

Dømrade Poison The Well. De har klart det igjen, slik de omfavnet meg med "Botchla". De har gitt meg "Purple Sabbath". FOR EN LÅT.
Sjekk det ut om du skjønner hva jeg snakker om. Seriøst.

tirsdag 18. november 2008

Quote of the day

Jeg var tilfeldigvis inne på Poison The Well sin myspace-side (et særdeles bra band - www.myspace.com/poisonthewell) og leste et blogginnlegg de hadde om sin nye EP. En nokså random kar med skjermnavnet Super Hans hadde kommentert innlegget, og i min misjon for å drive litt promotering for Brugada så jeg noe unikt på hans headline, som lyder slik:

"When one person suffers from a delusion, it is called insanity. When many people suffer from a delusion, it is called religion."

Som agnostiker støtter jeg denne fullt ut. Det er jo sant. Jeg vil dog ikke gre alle under en kam - jeg kjenner mange religiøse folk, og de er jæskla greie mennesker som jeg kan gå svært godt sammen med. Men det finnes de som drar det for langt. De forbanna ekstremistene og fanatikerne.

Pføy - period

mandag 17. november 2008

Dagen i går og i dag

Joda, i går var det bandøving med Brugada. Den gikk vel egentlig ikke så fantastisk bra, ettersom øverste bass-streng var røket når vi ankom lokalet. Dette gjorde faktisk hele øvingen til en helt grei kose-seanse, hvor vi kjøpte oss en pizza og spilte litt innimellom. Øvingen måtte snart se sin slutt, og jeg og Audun kjørte innom studioet på Damsgård, hvor vi skal spille inn vår neste EP med god hjelp fra Andreas og Mr. X (fordi jeg ikke husker hans sanne identitet) fra In Confesso.
Det ble en forsåvidt grei kveld på Damsgård, hvor vi spilte inn noe som kan bli en lovende låt (ikke Brugada) og hørte på Meshuggah.

I dag måtte jeg være gangster og skulke skolen. Jeg hadde to muntlige fremføringer jeg rett og slett ikke hadde forberedt meg skikkelig til, og så det som den enkleste løsningen å ta en ekstra dag fri etter en såvidt godkjent helg.
Og nå vet jeg at det kommer til å balle seg på. Det blir bare mer og mer arbeid som må gjøres, som resulterer i mer arbeid som aldri gjøres, som resulterer i mer fravær. Jeg har pinadø startet den onde sirkelen atter en gang. Godt jobbet!
Men med et spark bak og en ny, god holdning kan jeg redde meg ut i fra knipen. Ettersom jeg har fått meg jobb nylig, vil pengene snart strømme inn, og jeg kan få tilfredsstilt mine materielle behov og lyster, som kanskje vil resultere i en gladere hverdag og et tyngre fokus på skolen. La oss håpe.

Dette blir vel kanskje mitt lengste blogginnlegg hittil, og jaggu gikk det fort å skrive det. Det er sannsynligvis mer spennende å se gress vokse enn å lese det, men hva er en blogg egentlig til for? Det er jo nettopp det jeg gjør nå. Jeg prøver dog å presse inn litt grammatisk kunst og lyriske virkemidler man ikke ser snurten til i de villeste kåseri, samt usaklighet til de grader.
Så lev
e
l

søndag 16. november 2008

Skrivesperre

Skrivesperre. Et hinder man svært ofte møter når man er vokalist og låtskriver i et band. Og det er helt forjævlig. Jeg får lyst å spise papiret jeg nettopp har skrevet noe hjernedødt dritt på i kakemonster-stil.
Kanskje det kan hektes inn noen tråder om jeg skriver litt her, får ut den svake aggresjonen som sakte, men sikkert bygger seg opp etter hvert som jeg skriver talentløse linjer med mål, men uten mening.

Faen ta.

lørdag 15. november 2008

Oi

Jeg kom over noe svært interessant og fascinerende på Youtube, og jeg følte en sterk trang til å vise omverdenen dette. Hans navn er Erik Mongrain, og man kan godt si han har en svært unik måte å fremføre nydelig gitarmusikk på. Bare ta en titt på dette:
http://www.youtube.com/watch?v=AbndgwfG22k&feature=related

En annen artist jeg vil føre i søkelyset er Khaki King, en heller forførende kvinne med god rytmesans og enda en unik måte å fremføre musikk på. Sjekk dette også - og ikke minst - NYT:
http://www.youtube.com/watch?v=oRttF8yL77A

Så slang jeg meg på også

Jepp, da ble det blogg på meg også. Etter måneder med kikking på andres måtte jeg bare prøve det ut selv, til tross for en liten stemme i hodet som sa: ''du kommer aldri til å opprette blogg. Du kommer aldri til å klare å oppdatere den jevnlig. Pikk.''
Men jeg er oppsatt på å gi det et forsøk. Om jeg får lesere av bloggen som finner den hysterisk interessant, må dere stå på kravene og klage hardt om jeg begynner å falle ut.

I første omgang vil jeg komme med en vits jeg fant unikt festlig. Den er tydeligvis laget av Jimmy Carr, en britisk komiker, men Jessica Harrison (som forresten er en inspirator til min bloggopprettelse) åpenbarte den for meg først. Without further ado - her er den;

What's worse than biting into an apple and finding a worm?
- BEING RAPED!

Jeg døde nærmest når jeg leste den. Man forventer den klassiske ''å finne en halv mark i eplet ha haa haaaa morsomt jeg ler på ekte altså'', og så kommer det fantastiske vendepunktet. En genistrek.

Så, første blogginnlegg er herved skrevet. Jeg håper dere får et behagelig innblikk i min hverdag og takler kontroversen. Yes.