Bring Me The Weekend (haha dødsartig ja)

Endelig var to dager med jobbhelvete over. Det er som regel kjekt på jobb, men når man desperat prøver å holde lungene der de skal være under hosteanfallene og man har rennende nese er det ikke like lett å være i godt humør.

Men nok om det - jeg har blitt i bedre form. Halsen gjør ikke like vondt, hosten er ikke like intens, og jeg har blitt gjenforent med min store helt - Otrivin - som gjør det enklere å puste gjennom nesen uten å føle at man står i fare for å drukne.

For øyeblikket drikker jeg en varm kopp kaffe blandet med Amarula, som en oppvarmer til min foreløpig greit planlagte kveld (fram til en eventuell strek i regningen skulle oppstå - noe jeg ikke tviler for mye på). Tingen er nemlig at jeg trenger 90 kroner for at kvelden skal være på rett spor. Jeg har blitt invitert opp til en særdeles grei kar ved navn Jahn, som skal ha vorspiel før vi tar turen til Bergensfinalen i Emergenza-festivalen.
Jeg vet ikke. Når jeg tenker meg om opplever jeg et umiddelbart skifte i personlighet og mening og har egentlig ikke så veldig, veldig lyst. Kanskje jeg bare tar en rolig kveld hjemme, finner noen å daffe med. La oss se hva som skjer.

Forresten har jeg kommet til den konklusjon at "Suicide Season" av Bring Me The Horizon er årets album, om ikke mitt favorittalbum ever. Det virker helt feil, men det er på samme tid så rett. Vanskelig å forklare. Kanskje jeg finner en godkjent grunn til å kalle det nettopp det jeg kaller det.

Du vet - det er lov å gi litt faen av og til.