Visst faen var de twilight. De var både soloppgang og solnedgang.
På en slik kveld var det naturlig med et artig innslag av øl, som gjorde stemningen betydelig fetere, som der igjen resulterte i at det var lettere å finne frem Bjarte og Gbatokai inni meg.
Og jaggu spilte de ikke Twisted Seed's gamle klassiker - Bottle Of Pleasure.
Og jaggu fikk jeg ikke den æren av å kose på scenen og synge med på refrenget.
Og jaggu rundet de ikke av kvelden med låten Circus Of Love, hvor jeg har laget følgende opplysninger om kjenningsriffet:
--
Vi har alle blitt kjent med ordet "epic", som oversatt til godt norsk blir "episk".
Etter aktiv bruk av ordet, samt undersøkelser om hvorvidt dette er det sterkeste adjektivet som finnes har det kommet fram at - ja, det er det.
Triton. Sønnen til den gamle, greske sjøulken/havguden, alt ettersom, Poseidon.
Navnet er catchy som steike, og er etter mine fastbundete meninger et ord som knepent danker ut "episk" i adjektiv-form.
Riffet.
Som dere alle vil/MÅ høre - igjen og igjen.
Et unikt riff. Et ør-/orgasmisk riff. Som fot i fitte!*
Jeg står fast ved dette og presenterer meg selv på mitt aller ærligste, når jeg i denne sammenheng sier; "FUCK Deftones, Tool og Rage Against The Machine. Det riffet overgår dem."
Følgende liste ser ergo slik ut;
- Episk
- Triton
- Riffet
--
Det er helt sant. Det er helt Twilight Retrograde.
* Siterer Fredrik W. Mekki
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar