VM i Quatar

Ja, jeg har jo vært i Roma og sånn i underkant av tre måneder. Personlig synes jeg det gjelder som å ha bodd i Roma i underkant av tre måneder, så vi lar det bli med det.

Tre måneder er jo ikke lenge, men fasiken så mye som kan skje på den tiden. Nye veier åpnes, bussene skifter rutenummer, bussene skifter rutetider, bussene skifter ruter, bussene kommer plutselig presis, busselskapet får kjeft fordi bussene ikke kommer til vanlig tid, bussjåførene streiker, alle kjøper egen bil, 700 dødsulykker rammer Bergenstrafikken, resten forårsaker global oppvarming, polisene smelter, Nederland, Grønland, Australia, Singapore, New Zealand samt en drøss andre land oversvømmes og en tredjedel av verdens befolkning fjernes fra vår eksistens.

Tre måneder er også nok tid til å opparbeide seg en helt latterlig drøy gjeld. Heldigvis til mine foreldre, som sannsynligvis ikke kommer til å knuse kneskålene mine. Forhåpentligvis.

Så står man der da. Med løken i hånden.
Studielånet har takket for seg og arbeidskontrakten har løpt ut i tillegg til et mindre fornøyelig bytte av arbeidsgiver. Ikke misforstå, det er nok bare et misforstått menneske som aldri har blitt elsket, men sitér meg gjerne; det er et hysterisk mislykket forsøk på et eksempel av en hoffnarr som styrer geskjeften der. Ikke dra dit! Sånn, vi går videre. Pengene går ut, men kommer ikke inn igjen. Noen ganger nærmest som om de håner meg der de lander i labben på kassadamen: "Forresten. Hånden din lukter KUK OG DEN HAR ALLTID GJORT DET!"

Men så står man der da.
Dytter snabben inn igjen i buksen og drar opp smekken. Har jo fått jobb og greier. Høy i hatten og staselig. Flink gutt, familiens store stolthet.

Kjære lesere, med dette kommer en kunngjøring (eventuelt advarsel). Plutselig ringer jeg nettopp DEG og spør om du er interessert i å abonnere på Bergens beste avis. (I så tilfelle - plz si ja takk sånn at jeg får provisjonen min.)

Ellers...!

Ellers vil jeg bare si én ting.

Ut med Amelie - inn med Krekar.
Der sa jeg det endelig. Deilig. Jævla befriende. Statan må da for svarte helvete kunne holde fast ved sine lover og vedtekter. Og ærede media-Norge. Dere har virkelig tatt drit for sjokolade. Propaganda og den slags hører nazi-Tyskland til, kommunistspirer. Fy!