Tzz pzz fzz

Jeg har en dårlig dag. Minner om tirsdagen, hvor reaksjonen på Mein Söntag Sürrealischtisch ("min surrealistiske søndag", på improvisert tysk) slo til, bare ikke like heftig. Det er tydeligvis tre ting som plager meg:


1) Søndag. Farfar lukket øynene og tok turen, og morfar fikk akutt hjerteinfarkt to, tre timer etterpå. Null tid til å tenke på noen av delene. Alt var bare som en anstrengende drøm (og jeg hater å bruke "det var som en drøm jeg ikke kunne våkne fra"-metaforen, men faen heller) jeg ikke kunne våkne fra.

2) Jeg har tydeligvis blitt smittet av et virus som går i Høie Haugland-residensen nå, noe som i tillegg til punkt 1 gjør det svært ubehagelig. Hodesmerter, ekkel mage og nummenhet i bein og armer.

3) Jeg jobber på tirsdager og torsdager. (Annenhver uke tirsdager, fredager og lørdager)


Det hele virker svært logisk. Ja, det gjør det absolutt. Men det gjør ikke det hele noe bedre. Jeg føler meg miserabel. Som om en stor jødegjeng står rundt meg og spytter på meg samtidig som de hyler; "KOSHER! KOSHER!".
Jeg føler meg også en smule ensom, som om jeg kunne ha trengt en god person av det motsatte kjønn til å kose med på alle mulige måter, hvilket leder meg over på at jeg faktisk ikke har hatt sex på tre, fire måneder. Jeg har sikkert lagt fra meg mye happy tissues og sad tissues om en annen på rommet mitt/i et random kloakksystem. Hey, selvironien klarer dog ingen å ta fra meg.

Men seriøst - nå synes jeg det gikk litt for langt her. Og det er vel ikke akkurat bare å si at du skal glemme det jeg nettopp sa, for nå kommer det svart på hvitt. Jeg kunne kanskje ha latt være å skrive det i det hele tatt, men jeg føler det er en del av sjarmen å sette seg selv i et litt vulgært og ekkelt lys i blant.

Nå føles ting litt bedre. Jeg greide kanskje å få deg til å le/ihvertfall glise litt når du leste gjennom livskvalitets-klagen min, og ting pleier som regel å bli litt bedre når jeg tenker og får det ned på papiret (her: tastaturet --> skjermen --> internett).
Som jeg selv har uttalt; Å tenke er en artig ting. Først ødelegger det alt som er igjen, men så reparerer det plutselig hele skiten.

Dette får holde for denne gang. Jeg må gå og fikse mitt nyfriserte hår før jeg må begi meg ut på en ekkel ferd mot jobb, som sikkert ikke blir så ille midt ut i greiene. Sayonara.



(NB! Jeg rydder og vasker alltid rommet før jeg får besøk, slik at du ikke forventer å komme inn i et rottereir om du skulle ha en trang til å besøke meg en dag.)