I går var jeg på konsert på Garage med superpresidentene i Presidents of The United States of America. Jeg vil beskrive denne konserten som bortimot noe av det beste jeg har sett på svært lenge, og nok en gang dra frem episk som beste adjektiv. De tre karenes utstråling utgjorde slagkraften til et syvmanns-metalband, og en slik spilleglede og publikumskontakt har jeg sjelden sett maken til. De hadde kontroll, sjarm, var morsomme og gjorde det til en perfekt opplevelse for publikum. Spesielt fett synes jeg det er å trekke frem at de dro den klassiske låt-avslutningen (et kjapt drag på gitaren sammen med smell i trommene - dere skjønner forhåpentligvis hvor jeg vil hen) først én gang, så 3 ganger, så 10 ganger, og så - BEHOLD - 227 ganger. Det var fantastisk, og det ble ikke slitsomt selv om jeg fryktet at det kom til å bli det. Det var bare über.
Setlisten var det heller ingenting å si på - her fikk jeg servert alle sangene jeg hadde forhåpninger om å høre minus én, og det er helt overlevbart. Jeg og to tilfeldige presterte til og med å lage moshpit under "Kick Out The Jams", noe som faktisk passet bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. På toppen av det hele fikk jeg tak i et plekter og et håndtrykk av gitaristen, etterfulgt av; "You were totally awesome, man!"
Yes - jeg er ganske ekstatisk i dag. Nå er det Silver neste, før jeg tar turen på And You Will Know Us By The Trail Of Dead. Be there yo!
mandag 30. mars 2009
onsdag 25. mars 2009
En, to, tre, INCEST
Jeg fikk en intens urge til å legge inn noe nytt i kveld, men tingen er at jeg er svært dårlig til å ta ting på sparket. Se for eksempel dette fenomenalt teite forslaget jeg kom med etter å ha blitt spurt om hva som kunne bli skoleknute (sånn chop-chop!):
"Lage skolekant. Alle på skolen, eller bare russen, arrangerer en massiv, fiktiv orgie utenfor på skoleplassen."
Eller...
"Ha sex med en lærer."
What the cheese? Det virker, ved nærmere betenkning, som om jeg sliter med å løsrive meg fra ting innen et spesielt tema når jeg først har satt i gang med å ta ting på sparket. Man kan på den måten kalle meg en vulgær person. Men man kan selvsagt velge å kalle meg en skikkelig hunk. Søt, snill og grei, alltid ute med et genialt svar. Og så så syyykt morsom 10hi2ho!!! Men tja - i den sammenheng kom jeg plutselig på bloggens to hovedformål.
Bloggen skal kunne:
- gjøre rede for for hovedtrekk i internasjonal mediehistorie
- presentere sør-nord-problematikken i hva faen det internasjonale mediebildet
Jeg fikk et innfall her om dagen, og så på det som en menneskerettighet å spre den til folket. Scenario: Jeg står i dusjen. Naken. Neida. (Vi bare tar det som en monolog derfra).
"Hmz, ny sjampo. Hvor kom den fra? Sketchy. Jeg PRØVER DEN!"
Jeg prøver sjampo.
"Hey, den lukter jo JÆVLIG GODT!"
Jeg får et innfall og registrerer det.
"Smaker den det samme som den lukter? JEG PRØVER!"
Jeg smaker faktisk, og oppdager en ikke altfor intens urge til å smake mer.
Så - er jeg helt alene om dette, eller får dere også av og til bare evig lyst til å smake på sjampoen? Sleng i en kommentar rundt emnet. Du finner meg på Facebook, MSN, MySpace, Nettby, HER SEFF, og YouTube.
Jeg runder herved av det ferske innlegget med første nummer av Lolcatz og en fantastisk video fra YouTube (som jeg vil lage serie av).
Lolcat
Fersk Frukt
"Lage skolekant. Alle på skolen, eller bare russen, arrangerer en massiv, fiktiv orgie utenfor på skoleplassen."
Eller...
"Ha sex med en lærer."
What the cheese? Det virker, ved nærmere betenkning, som om jeg sliter med å løsrive meg fra ting innen et spesielt tema når jeg først har satt i gang med å ta ting på sparket. Man kan på den måten kalle meg en vulgær person. Men man kan selvsagt velge å kalle meg en skikkelig hunk. Søt, snill og grei, alltid ute med et genialt svar. Og så så syyykt morsom 10hi2ho!!! Men tja - i den sammenheng kom jeg plutselig på bloggens to hovedformål.
Bloggen skal kunne:
- gjøre rede for for hovedtrekk i internasjonal mediehistorie
- presentere sør-nord-problematikken i hva faen det internasjonale mediebildet
Jeg fikk et innfall her om dagen, og så på det som en menneskerettighet å spre den til folket. Scenario: Jeg står i dusjen. Naken. Neida. (Vi bare tar det som en monolog derfra).
"Hmz, ny sjampo. Hvor kom den fra? Sketchy. Jeg PRØVER DEN!"
Jeg prøver sjampo.
"Hey, den lukter jo JÆVLIG GODT!"
Jeg får et innfall og registrerer det.
"Smaker den det samme som den lukter? JEG PRØVER!"
Jeg smaker faktisk, og oppdager en ikke altfor intens urge til å smake mer.
Så - er jeg helt alene om dette, eller får dere også av og til bare evig lyst til å smake på sjampoen? Sleng i en kommentar rundt emnet. Du finner meg på Facebook, MSN, MySpace, Nettby, HER SEFF, og YouTube.
Jeg runder herved av det ferske innlegget med første nummer av Lolcatz og en fantastisk video fra YouTube (som jeg vil lage serie av).
Lolcat
Fersk Frukt
tirsdag 24. mars 2009
The New Iconoclasm
Jeg vil åpne med at blogg-greiene mine vært rare i det siste. Jeg har ikke fått logget meg inn, av en eller annen universal grunn. Men nå er det ihvertfall åpent for ny lobotomi av første klasse - for jeg er inne og tilbake!
Først ut i dag kommer nok et innlegg dedikert til Brann. Eller, en av Branns spillere, rettere sagt. Dere har kanskje lest eller sett litt om ham på nyhetene i det siste. Noen av dere så kanskje til og med kampen! I såfall - kudos!
Yes - det er vår nyinnkjøpte sydhavskonge fra Danmark - en badass uten like (yes, jeg refererer her til hans aller første intervju med bergenspressen, hvor han så lekkert uttalte; "(...) hvis de ikke liker det kan de kysse den svarte ræven min.") som har gitt ut selvbiografien "Sorte Svin".
David Nielsen.
Denne mannen er kanskje det nærmeste man kommer en terminator. Han er ihvertfall en cyborg, på en eller annen måte jeg ikke er videre interessert i å bevise fordi det er så jævlig tydelig fra før av.
Her er grunnene;
1. Han OVERLEVER å få Azar Karadas' titaniumpanne knust i bakhodet.
2. Ikke bare det - men han reiser seg kort tid etter og spiller videre - med bandasjen trøkket over hodet som blør intenst etter sammenstøtet (som kan sammenlignes med to kuler, type 50. cal, som treffer hverandre i luften.)
3. Han bidrar med å skape en farlig målsjanse for Brann, som dessverre ender opp i et hemningsløst rot (som vanlig).
4. Han tvinges til slutt til å gå av banen, og sjangler rundt med tilnærmet lik 4,9 i promille.
5. Han sender fra sykehuset en tekstmelding til BA hvor det beskjedent står: "Jeg er fortsatt litt groggy, men mer lei meg fordi vi ikke vant kampen."
6. Han avslutter samtalen med BA slik: "Jeg skjønte med en gang det smalt at dette måtte være Azar. Men bare vent, om et par dager skal jeg ta ham på trening."
7. Og runder HELT av med denne knallkommentaren: "Jeg fikk meg en smell i hodet, hva så? Det har skjedd før, og kommer til å skje igjen. Og som sagt så må dere ikke skylde på legene for at jeg spilte videre. Det er bare én som bestemmer om David Nielsen skal spille eller ikke, og det er meg selv."
Jeg lover. Alt han sier er PROGRAMMERT. Likevel er han per i dag den spilleren på Brann hvis nummer vil havne på min drakt om jeg går til innkjøp av en.
Videre kan jeg formidle en bekreftelse på at JEG SKAL PÅ MICHAEL JACKSON-KONSERT I LONDON I SOMMER! 26. juli 2009 skjer det, og jeg vil muligens gå så langt som å tatovere dette over hele ryggen, for å virkelig bevare minnet. Hallao, det er MICHAEL JACKSON!
Hey - før vi runder av. Sett av noen minutter til å lytte på "Starship Trooper" av Yes. Del C av låten - "Wurm" står herved som et av mine favorittriff. Yes. It is said. YES!
Et nytt tema for fremtidige blogger vil imidlertid være lolcatz, som jeg har falt helt for. Ingen kommer opp i dag, men forvent en artig overraskelse en gang i blant ved en senere anledning.
Så - CYA.
Først ut i dag kommer nok et innlegg dedikert til Brann. Eller, en av Branns spillere, rettere sagt. Dere har kanskje lest eller sett litt om ham på nyhetene i det siste. Noen av dere så kanskje til og med kampen! I såfall - kudos!
Yes - det er vår nyinnkjøpte sydhavskonge fra Danmark - en badass uten like (yes, jeg refererer her til hans aller første intervju med bergenspressen, hvor han så lekkert uttalte; "(...) hvis de ikke liker det kan de kysse den svarte ræven min.") som har gitt ut selvbiografien "Sorte Svin".
David Nielsen.
Denne mannen er kanskje det nærmeste man kommer en terminator. Han er ihvertfall en cyborg, på en eller annen måte jeg ikke er videre interessert i å bevise fordi det er så jævlig tydelig fra før av.
Her er grunnene;
1. Han OVERLEVER å få Azar Karadas' titaniumpanne knust i bakhodet.
2. Ikke bare det - men han reiser seg kort tid etter og spiller videre - med bandasjen trøkket over hodet som blør intenst etter sammenstøtet (som kan sammenlignes med to kuler, type 50. cal, som treffer hverandre i luften.)
3. Han bidrar med å skape en farlig målsjanse for Brann, som dessverre ender opp i et hemningsløst rot (som vanlig).
4. Han tvinges til slutt til å gå av banen, og sjangler rundt med tilnærmet lik 4,9 i promille.
5. Han sender fra sykehuset en tekstmelding til BA hvor det beskjedent står: "Jeg er fortsatt litt groggy, men mer lei meg fordi vi ikke vant kampen."
6. Han avslutter samtalen med BA slik: "Jeg skjønte med en gang det smalt at dette måtte være Azar. Men bare vent, om et par dager skal jeg ta ham på trening."
7. Og runder HELT av med denne knallkommentaren: "Jeg fikk meg en smell i hodet, hva så? Det har skjedd før, og kommer til å skje igjen. Og som sagt så må dere ikke skylde på legene for at jeg spilte videre. Det er bare én som bestemmer om David Nielsen skal spille eller ikke, og det er meg selv."
Jeg lover. Alt han sier er PROGRAMMERT. Likevel er han per i dag den spilleren på Brann hvis nummer vil havne på min drakt om jeg går til innkjøp av en.
Videre kan jeg formidle en bekreftelse på at JEG SKAL PÅ MICHAEL JACKSON-KONSERT I LONDON I SOMMER! 26. juli 2009 skjer det, og jeg vil muligens gå så langt som å tatovere dette over hele ryggen, for å virkelig bevare minnet. Hallao, det er MICHAEL JACKSON!
Hey - før vi runder av. Sett av noen minutter til å lytte på "Starship Trooper" av Yes. Del C av låten - "Wurm" står herved som et av mine favorittriff. Yes. It is said. YES!
Et nytt tema for fremtidige blogger vil imidlertid være lolcatz, som jeg har falt helt for. Ingen kommer opp i dag, men forvent en artig overraskelse en gang i blant ved en senere anledning.
Så - CYA.
onsdag 18. mars 2009
A Giant Leap For Mankind
Jeg har en følelse av at ting kan begynne å se bra ut snart. Først og fremst tenker jeg herved på alt sett ut ifra gårsdagen, som ikke var fullt så bra og heller litt surrealistisk.
I denne sammenheng har jeg tenkt at jeg kanskje skulle søke en karriere innen skatologi (gren av medisin og biologi som omfatter studie av ekskrementer). Ting hadde vært så passende. Jeg slipper skatt og betaler heller til scatetaten. Om jeg ikke gjør dette ringer en sekretær og sier; "Hey, vi ser at du driter i å betale, og vi må derfor trekke dette fra skitttillegget ditt denne måneden med mindre du presser ut noe bash innen neste uke." Da smiler jeg til min kone og hvisker; "Det er bare Atle som har litt problemer igjen, scatten min. Ingenting å få stressmage for." Jeg trenger ikke bil heller, for jeg har jo selvsagt gått til anskaffelse av scatboard. Til tider kan det som i ethvert annet yrke bli ekskremt sene kvelder. Da håper jeg at scatten min har lagt drittungene innen jeg har kommet hjem, ellers blir det skriking og hoing når jeg kommer hjem. Og der går resten av kvelden rett i dass. Men dette er jo selvsagt ytterst sjelden. Med mindre jeg er utro med Scatrine, avdelingsleder på arbeidsplassen, og bruker overtid som unnskyldning. Men det blir i bunn og grunn win-win uansett. Tjohei - jeg viser ambisjoner.
Daddy must be proud.
Yes - og nå over til den saklige delen av innlegget. Jeg skrev nemlig en ny låt i dag. Brukte sikkert ikke mer enn en halvtime, men den fremmet budskapet ganske greit. Jeg fikk attpåtil et fint bilde av hvordan den skal fremføres. Dette kan bli spennende, om mitt band Brugada våger å begi seg ut på norske tekster en gang i blant. Som et til tider samfunnskritisk band vil jeg si at låten passer ypperlig. Jeg vil ikke offentliggjøre den med det første, men kanskje den dukker opp på din skjerm en gang i nærmeste fremtid.
Apropos Brugada, så har det begynt å skje ting der. Om vi ser bort i fra at vi har en trommis som til tider bare forsvinner fra jordens overflate og en heller travel bassist, går det fremover. Forhåpentligvis blir det en tur i studio førstkommende søndag, for å begynne innspillingen av vår kommende EP. Vi er også påmeldt Eggstockfestivalen, noe som kan vise seg å bli et helvetes liv for det oppmøtende publikum og festivalens eminente dommerpanel. Og hvem vet? Kanskje vi får vist oss frem på Hovefestivalen i år også? Følg med videre.
Oooog (trommevirvel) takk for meg for denne gang. Kjekt, det!
I denne sammenheng har jeg tenkt at jeg kanskje skulle søke en karriere innen skatologi (gren av medisin og biologi som omfatter studie av ekskrementer). Ting hadde vært så passende. Jeg slipper skatt og betaler heller til scatetaten. Om jeg ikke gjør dette ringer en sekretær og sier; "Hey, vi ser at du driter i å betale, og vi må derfor trekke dette fra skitttillegget ditt denne måneden med mindre du presser ut noe bash innen neste uke." Da smiler jeg til min kone og hvisker; "Det er bare Atle som har litt problemer igjen, scatten min. Ingenting å få stressmage for." Jeg trenger ikke bil heller, for jeg har jo selvsagt gått til anskaffelse av scatboard. Til tider kan det som i ethvert annet yrke bli ekskremt sene kvelder. Da håper jeg at scatten min har lagt drittungene innen jeg har kommet hjem, ellers blir det skriking og hoing når jeg kommer hjem. Og der går resten av kvelden rett i dass. Men dette er jo selvsagt ytterst sjelden. Med mindre jeg er utro med Scatrine, avdelingsleder på arbeidsplassen, og bruker overtid som unnskyldning. Men det blir i bunn og grunn win-win uansett. Tjohei - jeg viser ambisjoner.
Daddy must be proud.
Yes - og nå over til den saklige delen av innlegget. Jeg skrev nemlig en ny låt i dag. Brukte sikkert ikke mer enn en halvtime, men den fremmet budskapet ganske greit. Jeg fikk attpåtil et fint bilde av hvordan den skal fremføres. Dette kan bli spennende, om mitt band Brugada våger å begi seg ut på norske tekster en gang i blant. Som et til tider samfunnskritisk band vil jeg si at låten passer ypperlig. Jeg vil ikke offentliggjøre den med det første, men kanskje den dukker opp på din skjerm en gang i nærmeste fremtid.
Apropos Brugada, så har det begynt å skje ting der. Om vi ser bort i fra at vi har en trommis som til tider bare forsvinner fra jordens overflate og en heller travel bassist, går det fremover. Forhåpentligvis blir det en tur i studio førstkommende søndag, for å begynne innspillingen av vår kommende EP. Vi er også påmeldt Eggstockfestivalen, noe som kan vise seg å bli et helvetes liv for det oppmøtende publikum og festivalens eminente dommerpanel. Og hvem vet? Kanskje vi får vist oss frem på Hovefestivalen i år også? Følg med videre.
Oooog (trommevirvel) takk for meg for denne gang. Kjekt, det!
mandag 16. mars 2009
Lidelse har et navn
Denne dagen har i grunn vært ganske forjævlig.
Jeg fikk 3 på en historieprøve jeg hadde heller fine forhåpninger mot, mottok et varselsskjema om "ikke bestått" i kroppsøving og bandøvingen gikk til helvete. Men det har faktisk ikke noe å gjøre med overskriften, rent direkte.
Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje, men jo - nå sitter jeg faktisk i en lekker coctail. Jeg sitter hos Sindre og ser Wrestlemania på TV, skriver på en Mac og dedikerer dette innlegget til Brann. SK Brann. Sportsklubben Brann. Skatologikretslaget Brann. Skadeskutt Kamel Brann. Mine utsikter foran 2009-sesongen har hittil vist seg å stemme veldig godt overens med resultatene. Det har vel vært én seier og resten tap, om jeg ikke tar feil. Dagens tap mot Sandefjord ble bekreftelsen på min hypotese - Brann havner ikke høyere enn 7. plass på tabellen i år. Og det er her det kan vise seg å bli gøy for byens befolkning.
Kommer Brann høyere enn 7. plass på tabellen i år skal jeg -
Jo - jeg trenger deres hjelp. Kom igjen - kommenter, kommenter, kommenter! Forslag, forslag, forslag!
Jeg vil forresten avslutte med at Brann er tafatte, håpløse og heller dårlige.
EDIT:
Jeg hadde på toppen av det hele en fin opplevelse med en Xbox 360. Hvor paradoks er ikke denne dagen? Om dette fortsetter i samme mønster kommer jeg til å bli vekket av at kontaktlæreren min står i døren imorgen tidlig og sier at vi må skyndte oss til Tchad for å skrive ferdig analysen av Markens Grøde.
Jeg fikk 3 på en historieprøve jeg hadde heller fine forhåpninger mot, mottok et varselsskjema om "ikke bestått" i kroppsøving og bandøvingen gikk til helvete. Men det har faktisk ikke noe å gjøre med overskriften, rent direkte.
Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje, men jo - nå sitter jeg faktisk i en lekker coctail. Jeg sitter hos Sindre og ser Wrestlemania på TV, skriver på en Mac og dedikerer dette innlegget til Brann. SK Brann. Sportsklubben Brann. Skatologikretslaget Brann. Skadeskutt Kamel Brann. Mine utsikter foran 2009-sesongen har hittil vist seg å stemme veldig godt overens med resultatene. Det har vel vært én seier og resten tap, om jeg ikke tar feil. Dagens tap mot Sandefjord ble bekreftelsen på min hypotese - Brann havner ikke høyere enn 7. plass på tabellen i år. Og det er her det kan vise seg å bli gøy for byens befolkning.
Kommer Brann høyere enn 7. plass på tabellen i år skal jeg -
Jo - jeg trenger deres hjelp. Kom igjen - kommenter, kommenter, kommenter! Forslag, forslag, forslag!
Jeg vil forresten avslutte med at Brann er tafatte, håpløse og heller dårlige.
EDIT:
Jeg hadde på toppen av det hele en fin opplevelse med en Xbox 360. Hvor paradoks er ikke denne dagen? Om dette fortsetter i samme mønster kommer jeg til å bli vekket av at kontaktlæreren min står i døren imorgen tidlig og sier at vi må skyndte oss til Tchad for å skrive ferdig analysen av Markens Grøde.
We own the sky
"Hva gjør en svart silketruse i bagasjerommet på bilen? Hmm.."
Yes - slik lød meldingen fra mamma. Jeg mottok den for fem minutter siden. Jeg vil bare gjøre det klinkende klart med en gang - jeg har aldri hatt sex i bilen.
Sånn! Da var det sagt og ute av verden for denne gang.
Formålet med dette innlegget er å fremme det jeg herved anser som den beste musikkvideoen i verden. I tillegg til at sangen ("We Own The Sky" av M83) er knusende episk og flott, har regissørene, karakterene og produsentene av denne musikkvideoen laget et så enkelt, dog übersjarmerende og perfekt utført bidrag. Super-kudos og karmaboost er herved overført og jeg vil herved bare meddele følgende;
Se, nyt, og ikke vær redd for å spille en tåre under denne seansen.
KLASSIKEEEER!
Yes - slik lød meldingen fra mamma. Jeg mottok den for fem minutter siden. Jeg vil bare gjøre det klinkende klart med en gang - jeg har aldri hatt sex i bilen.
Sånn! Da var det sagt og ute av verden for denne gang.
Formålet med dette innlegget er å fremme det jeg herved anser som den beste musikkvideoen i verden. I tillegg til at sangen ("We Own The Sky" av M83) er knusende episk og flott, har regissørene, karakterene og produsentene av denne musikkvideoen laget et så enkelt, dog übersjarmerende og perfekt utført bidrag. Super-kudos og karmaboost er herved overført og jeg vil herved bare meddele følgende;
Se, nyt, og ikke vær redd for å spille en tåre under denne seansen.
KLASSIKEEEER!
torsdag 12. mars 2009
My own summer
JA!
Avgjørelsene har begynt å falle, og utsiktene ser jævlig mye bedre enn bra ut. 2009 vil sannsynligvis vise seg å bringe meg - BEHOLD -
DEN
BESTE
JÆSKLA
SOMMEREN
I MITT JÆVLA LIV
La oss ta en oppsummering over det følgende spastisk fantastiske, episke, obligatoriske og direkte skamfete som kommer til å skje (i kronologisk rekkefølge):
- Russefeiring, type episk, som forhåpentligvis ender i en endelig slutt på all foreløpig skolegang
- AC/DC @ Valle Hovin
- Hovefestivalen (BRING ME THE HORIZON, SLIPKNOT, M83 + Crookers, Parkway Drive, Disturbed, Fujiyga & Miyagi, Metronomy ++)
- Roskildefestivalen (THE MARS VOLTA, SLIPKNOT, COLDPLAY, NINE INCH NAILS + Oasis, Röyksopp, Klovner I Kamp ++)
OG - BEHOLD
- Michael Jackson @ The O2, London
- Coldplay @ Koengen
Ja, om ikke det sier LITT om hvor episk det kommer til å bli - da kan du for min del brenne hett og lenge i helvete med resten av jødene og vitnene, type Jehova.
Men seriøst.
Jeg tror jeg kommer til å drite tutti-frutti fremover.
Avgjørelsene har begynt å falle, og utsiktene ser jævlig mye bedre enn bra ut. 2009 vil sannsynligvis vise seg å bringe meg - BEHOLD -
DEN
BESTE
JÆSKLA
SOMMEREN
I MITT JÆVLA LIV
La oss ta en oppsummering over det følgende spastisk fantastiske, episke, obligatoriske og direkte skamfete som kommer til å skje (i kronologisk rekkefølge):
- Russefeiring, type episk, som forhåpentligvis ender i en endelig slutt på all foreløpig skolegang
- AC/DC @ Valle Hovin
- Hovefestivalen (BRING ME THE HORIZON, SLIPKNOT, M83 + Crookers, Parkway Drive, Disturbed, Fujiyga & Miyagi, Metronomy ++)
- Roskildefestivalen (THE MARS VOLTA, SLIPKNOT, COLDPLAY, NINE INCH NAILS + Oasis, Röyksopp, Klovner I Kamp ++)
OG - BEHOLD
- Michael Jackson @ The O2, London
- Coldplay @ Koengen
Ja, om ikke det sier LITT om hvor episk det kommer til å bli - da kan du for min del brenne hett og lenge i helvete med resten av jødene og vitnene, type Jehova.
Men seriøst.
Jeg tror jeg kommer til å drite tutti-frutti fremover.
mandag 9. mars 2009
Fall i grusbakke
Hoyy, her var det lenge siden oppdatering.
Men fortvil ikke, for ikke så altfor mye nevneverdig har skjedd siden sist. Noen små omrokkeringer i bloggen har dog blitt gjort. Noen har fått nyss i at noen har Facebook-profil og at noen skriver blogg, og har klart å linke dette til min arbeidsplass. Nå er det selvsagt en del av dere som allerede vet hvor jeg jobber. Kanskje noen attpåtil vet NÅR jeg jobber. Saken er uansett at jeg ikke har lov til å ytre mine meninger om - eller i det hele tatt nevne - noe jobb-relatert på Facebook, MySpace, YouTube eller andre offentlige nettsteder. Selvsagt skulle jeg aller helst ha spyttet på dette og skrevet i vei om diabolske kunder og forhatte kollegaer (og funnet sladrejøden og poket ham/henne intenst på Facebook som straff), men visse ting bør man bare respektere. Enn dog - så lenge jeg utelukker de sensitive opplysningene og heller irrelevante detaljene kan ikke noen si noe (med mindre den/de det angår leser det og konfronterer meg personlig, selvsagt).
Over på noe annet. Følelsesmessig har jeg vært en smule ustabil i det siste. Ikke misforstå - jeg har vært en glad satan, men jeg har vært forvirret. Det vil da altså si at jeg har forvirret meg selv, og det kan kanskje klassifiseres som en av de beste evnene jeg har. Jeg tenker til tider for mye. Pro's and con's-tenking går helt ut av kontroll når jeg er i denne typen situasjon. Min quest for å få et svar er i gang.
Så - nok om det.
I det siste har post rock regjert min lydkanal. Slipknot can come too.
Epigram, Explosions In The Sky, God Is An Astronaut, Sigur Rós, Hotel Hotel og diverse andre aktører innen sjangeren er kjekke å ha. Så kjekk de ut (HA!)
For denne gang - sayonara.
Men fortvil ikke, for ikke så altfor mye nevneverdig har skjedd siden sist. Noen små omrokkeringer i bloggen har dog blitt gjort. Noen har fått nyss i at noen har Facebook-profil og at noen skriver blogg, og har klart å linke dette til min arbeidsplass. Nå er det selvsagt en del av dere som allerede vet hvor jeg jobber. Kanskje noen attpåtil vet NÅR jeg jobber. Saken er uansett at jeg ikke har lov til å ytre mine meninger om - eller i det hele tatt nevne - noe jobb-relatert på Facebook, MySpace, YouTube eller andre offentlige nettsteder. Selvsagt skulle jeg aller helst ha spyttet på dette og skrevet i vei om diabolske kunder og forhatte kollegaer (og funnet sladrejøden og poket ham/henne intenst på Facebook som straff), men visse ting bør man bare respektere. Enn dog - så lenge jeg utelukker de sensitive opplysningene og heller irrelevante detaljene kan ikke noen si noe (med mindre den/de det angår leser det og konfronterer meg personlig, selvsagt).
Over på noe annet. Følelsesmessig har jeg vært en smule ustabil i det siste. Ikke misforstå - jeg har vært en glad satan, men jeg har vært forvirret. Det vil da altså si at jeg har forvirret meg selv, og det kan kanskje klassifiseres som en av de beste evnene jeg har. Jeg tenker til tider for mye. Pro's and con's-tenking går helt ut av kontroll når jeg er i denne typen situasjon. Min quest for å få et svar er i gang.
Så - nok om det.
I det siste har post rock regjert min lydkanal. Slipknot can come too.
Epigram, Explosions In The Sky, God Is An Astronaut, Sigur Rós, Hotel Hotel og diverse andre aktører innen sjangeren er kjekke å ha. Så kjekk de ut (HA!)
For denne gang - sayonara.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
