En, to, tre, INCEST

Jeg fikk en intens urge til å legge inn noe nytt i kveld, men tingen er at jeg er svært dårlig til å ta ting på sparket. Se for eksempel dette fenomenalt teite forslaget jeg kom med etter å ha blitt spurt om hva som kunne bli skoleknute (sånn chop-chop!):
"Lage skolekant. Alle på skolen, eller bare russen, arrangerer en massiv, fiktiv orgie utenfor på skoleplassen."

Eller...
"Ha sex med en lærer."

What the cheese? Det virker, ved nærmere betenkning, som om jeg sliter med å løsrive meg fra ting innen et spesielt tema når jeg først har satt i gang med å ta ting på sparket. Man kan på den måten kalle meg en vulgær person. Men man kan selvsagt velge å kalle meg en skikkelig hunk. Søt, snill og grei, alltid ute med et genialt svar. Og så så syyykt morsom 10hi2ho!!! Men tja - i den sammenheng kom jeg plutselig på bloggens to hovedformål.

Bloggen skal kunne:
- gjøre rede for for hovedtrekk i internasjonal mediehistorie
- presentere sør-nord-problematikken i hva faen det internasjonale mediebildet

Jeg fikk et innfall her om dagen, og så på det som en menneskerettighet å spre den til folket. Scenario: Jeg står i dusjen. Naken. Neida. (Vi bare tar det som en monolog derfra).

"Hmz, ny sjampo. Hvor kom den fra? Sketchy. Jeg PRØVER DEN!"

Jeg prøver sjampo.

"Hey, den lukter jo JÆVLIG GODT!"

Jeg får et innfall og registrerer det.

"Smaker den det samme som den lukter? JEG PRØVER!"

Jeg smaker faktisk, og oppdager en ikke altfor intens urge til å smake mer.


Så - er jeg helt alene om dette, eller får dere også av og til bare evig lyst til å smake på sjampoen? Sleng i en kommentar rundt emnet. Du finner meg på Facebook, MSN, MySpace, Nettby, HER SEFF, og YouTube.
Jeg runder herved av det ferske innlegget med første nummer av Lolcatz og en fantastisk video fra YouTube (som jeg vil lage serie av).

Lolcat


Fersk Frukt