Fall i grusbakke

Hoyy, her var det lenge siden oppdatering.

Men fortvil ikke, for ikke så altfor mye nevneverdig har skjedd siden sist. Noen små omrokkeringer i bloggen har dog blitt gjort. Noen har fått nyss i at noen har Facebook-profil og at noen skriver blogg, og har klart å linke dette til min arbeidsplass. Nå er det selvsagt en del av dere som allerede vet hvor jeg jobber. Kanskje noen attpåtil vet NÅR jeg jobber. Saken er uansett at jeg ikke har lov til å ytre mine meninger om - eller i det hele tatt nevne - noe jobb-relatert på Facebook, MySpace, YouTube eller andre offentlige nettsteder. Selvsagt skulle jeg aller helst ha spyttet på dette og skrevet i vei om diabolske kunder og forhatte kollegaer (og funnet sladrejøden og poket ham/henne intenst på Facebook som straff), men visse ting bør man bare respektere. Enn dog - så lenge jeg utelukker de sensitive opplysningene og heller irrelevante detaljene kan ikke noen si noe (med mindre den/de det angår leser det og konfronterer meg personlig, selvsagt).

Over på noe annet. Følelsesmessig har jeg vært en smule ustabil i det siste. Ikke misforstå - jeg har vært en glad satan, men jeg har vært forvirret. Det vil da altså si at jeg har forvirret meg selv, og det kan kanskje klassifiseres som en av de beste evnene jeg har. Jeg tenker til tider for mye. Pro's and con's-tenking går helt ut av kontroll når jeg er i denne typen situasjon. Min quest for å få et svar er i gang.
Så - nok om det.

I det siste har post rock regjert min lydkanal. Slipknot can come too.
Epigram, Explosions In The Sky, God Is An Astronaut, Sigur Rós, Hotel Hotel og diverse andre aktører innen sjangeren er kjekke å ha. Så kjekk de ut (HA!)

For denne gang - sayonara.