Naked and famous

I går var jeg på konsert på Garage med superpresidentene i Presidents of The United States of America. Jeg vil beskrive denne konserten som bortimot noe av det beste jeg har sett på svært lenge, og nok en gang dra frem episk som beste adjektiv. De tre karenes utstråling utgjorde slagkraften til et syvmanns-metalband, og en slik spilleglede og publikumskontakt har jeg sjelden sett maken til. De hadde kontroll, sjarm, var morsomme og gjorde det til en perfekt opplevelse for publikum. Spesielt fett synes jeg det er å trekke frem at de dro den klassiske låt-avslutningen (et kjapt drag på gitaren sammen med smell i trommene - dere skjønner forhåpentligvis hvor jeg vil hen) først én gang, så 3 ganger, så 10 ganger, og så - BEHOLD - 227 ganger. Det var fantastisk, og det ble ikke slitsomt selv om jeg fryktet at det kom til å bli det. Det var bare über.
Setlisten var det heller ingenting å si på - her fikk jeg servert alle sangene jeg hadde forhåpninger om å høre minus én, og det er helt overlevbart. Jeg og to tilfeldige presterte til og med å lage moshpit under "Kick Out The Jams", noe som faktisk passet bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. På toppen av det hele fikk jeg tak i et plekter og et håndtrykk av gitaristen, etterfulgt av; "You were totally awesome, man!"

Yes - jeg er ganske ekstatisk i dag. Nå er det Silver neste, før jeg tar turen på And You Will Know Us By The Trail Of Dead. Be there yo!